Satt ved siden av en svenske fra Karlskoga på bussen fra Lillehammer til Rena etter Birken.
Spurte om han hadde hatt en fin tur over fjellet. For det har vi lært, i Vättern, at de spør om. Ikke fart, men en fin tur.
Men vi har ikke lært det så veldig godt da. Tiden er viktig, og merket.
I år kom jeg hjem med 15-års deltagermerke.
Så vidt passert mål så begynte de å tikke inn, SMS-ene. Gratulerer med vel gjennomført, suuurt med de 37 sekundene, for sent til merket.
Strør på salt og gnir det godt inn i såret!
Det som er viktig, og som vi kan ta, er merket (de 4 første i klassen + 25% tid), og glasset (blant de 25 % av de beste). Og uten tvil, dette er målene!
Ut over det så kan vi ta naboen, en god klubbkamerat, eller svensken i nabosetet på bussen som hadde hatt en fin tur. (1 – 0 til Norge).
Det vi alle får er en medalje etter 5 år for å delta. Et stort fint, og godt brukbart fat + medalje etter 10 år, og en ny medalje etter 15 år.
Nå har jeg alt dette pluss sju «merker» og to «glass». Men neste år, da bør de nok ha merket, og glasset, klart innpakket når jeg kommer!
Etter rittet drar vi på Sølensjøen på fisketur. Hva skal vi på fisketur for om vi ikke «tar» fisk? Akkurat som sykling. Helt innlysende!
Hatt en fin tur?