Oppsummering/evaluering 20-20-20
Til stede: Arne, Arnt, Roger, Svein, Solveig, Stig S, Ellinor. Finn, Tor-Erik, Knut Arne, Ken, Atle og Trine
Støtteapparatet var 110%, stoppene var godt organisert og gjorde at utøverne klarte å være effektive og bruke kort tid/holde tidsskjema på stoppene. Morsom med video som oppsummering av turen.
Sykkeltransport hjem var veldig bra, syklistene var imidlertid litt sene med å komme med syklene. I ettertid er man enige om at transportøren burde ha visst eksakt antall sykler som skulle være med slik at det hadde vært lettere å vite når alle var med.
Målvaktsområdet var helt forferdelig, arrangør har fått tilbakemelding på dette.
Hva gjelder kjørestilen til gruppa var det noe uenighet om hva som var/er mest hensiktsmessig av å kjøre med to og to i front som feller av samtidig, slik vi gjorde, eller om kjedekjøring hadde vært bedre. To og to gjør at de som er sterkere kan ligge i front lengre og på den måten bidra mer i forhold til de som er svakere, samtidig som det er en utfordring dersom de som ligger foran har ujevn styrke, en bakdel også når man øker farten i front ved at man ikke kjører på fartsmåler. Kjedekjøring fordrer at alle møter på alle fellestreningene, i år var vi for få på treningene og kjedekjøring ble bare jag og mas, samtidig som vi ikke rakk å spise fordi kjedet var for kort. Vi skulle ha vært flinkere til å låse farten og ikke skifte i front i bakkene, da dette skapte stor trekkspilleffekt bakover i feltet.
Arbeid nedlagt i tidsskjema var noe bortkastet, gruppa var fartskåt og på Hjerkinn lå den nesten to timer foran skjema, det kostet over fjellet og nedover dalen. Særlig opp Drivdalen kunne gruppa ha spart krefter på å ikke jage på for å kjøre fordi andre grupper, men heller ligge bak og utnytte seg av andres drahjelp.
Noen ble overrasket over hvor mørkt det ble, de fleste hadde lys for å bli sett, ikke for å se, forbedringspotensial.
Selv med mye nedbør hadde gruppa mange fine turer i forkant av rittet, og i ettertid er det jo helt ok å se tilbake på Berkåkrunden hvor vi stod under varmepumpa på bensinstasjonen på Berkåk med kaffen for å få litt varme. Turen ga også god påminnelse om at matinntak og klær er viktig.
Selve rittet gikk fint, det var ingen uhell og selv om det var to som ikke ble med inn til mål kom resten av gruppa inn samlet. Avtale forut var at ved tekniske problemer skulle gruppa vente, men dersom man kjente at man ikke hang med, skulle gruppa kjøre, viktig skille på om slitenheten slo inn på Støren eller Minnesund. Dette ble holdt, Tursyklistenes motto: "sammen ut, sammen inn" ble på denne måten opprettholdt selv om det i utgangspunktet ikke var avtalt.
Hva med neste år? Time will show, dumt at Vättern er samme helg, men alle var enige om at det er fint om noen tar et initiativ til neste år, og vi kan jo uansett forsøke å få noen treningsturer sammen.