Ken Erik raskest av våre på velodromen

Mens Torild Aminda Aglen gjorde rent bord i kvinneklassen feide Ken Erik Knappe rundt Prestmoen velodrom med over 40 km/t i snitt, klokket inn på 1.26.2 på 1000 m og kan dermed atter en gang kalle seg klubbmester. Uten å ha all statistikk for hånden, kan det være personlig rekord, og i alle fall en av de beste tidene som er oppnådd de siste årene.

Tursyklistenes årlige, uhøytidelige banemesterskap onsdag 2.9. er hittil den eneste klubb-sosiale begivenhet av noen betydning i koronatiden. Hyggelig derfor at 10 syklister stilte (samme som i fjor), og ikke minst at Stjørdals Blink - vårt vertskap - også hadde fem på startstreken. Det ble helt klart høstens vakreste eventyr. Vi har aldri hatt så fint og varmt vær på velodromen i september!

En stor takk til leder Asbjørn Andersen i Stjørdal Blink Sykkel som var speaker og tidtaker. Og ikke minst til Helge Støre som organiserte det hele, og sammen med kona Marit Tidemann ordnet effektiv og trivelig servering og holdt orden på håndspriten for oss alle. Den alltid ufeilbarlige grillmester Atle Svea startet først for å komme i gang med maten i god tid. Han tullet som vanlig ikke bort tida på banen og ble bare slått av klubbkamerat Ken Erik hvis vi ser bort fra et par-tre racere i vertsklubben.

Sportslig var det framgang for flere: Milslukerne Egil Grendstad og Lars Idar Solem liker seg nok best når distansen er 15 mil+, men både de, Tor-Erik Ølmheim og Bjørn Tuflåt syklet raskere på banen i år enn i fjor.

Det er bra gjort, for som et smitteverntiltak gikk starten i år uten egen holder som tillater at syklisten kan ha begge bena i pedalene ved start. Alle startet derfor med én fot i bakken og flere plundret litt med pedalene før de fikk opp dampen. Debutant Harry Tiller ble i noen grad offer for eget pedal-stress og vil nok skjerpe seg til neste år for å vise at han kan bedre.

Damene må også skjerpe seg for å gi Torild Aglen kamp om pallplassene. Hun var eneste kvinne i år - alle ære for det! - men det er plass til mange flere av klubbens mange, aktive damer. Noen runder på velodromen er mest av alt bare artig.

Tekst&foto: Tormod

Resultater, satt opp etter startrekkefølge:

Atle Svea

Tursyklistene

M 60-64

1.34.4.

Tor Egil Nilssen

Stjørdals Blink

M 70+

1.34.5

Erik Sæther

"

M 70+

1.44.3

Atle Wahl

"

M 70+

1.58.1

Egil Grendstad

Tursyklistene

M 65-69

1.35.9

Lars Idar Solem

"

M 65-69

1.35.5

Tor-Erik Ølmheim

"

M 65-69

1.42.4

Dagfinn Albertsen

"

M 60-64

1.42.4

Bjørn Tuflåt

"

M 60-64

1.37.6

Geir Petter Aune

"

M 60-64

1.40.0

Olav Sjøli

Stjørdals Blink

M 55-59

1.31.5

Geir Arve Farbu

"

M 55-59

1.25.1

Harry Tiller

Tursyklistene

M 50-54

1.40.2

Ken Erik Knappe

"

M 50-54

1.26.2

Torild Aminda Aglen

"

K 55-59

1.46.9

 

21

Arnulf har akkurat lagt Drivdalen bak seg. 

Året det var så bløtt

Arnulf har syklet Styrkeprøven 35 ganger. Den 35. ble den aller verste - og aller bløteste. Sammen med Wolfgang trillet han i mål i Oslo på i overkant av 30 timer. I følgebilen satt Are og etter hvert Vidar som sto av under vedis på grunn av skade. Les beretningen om året det var så bløtt.
(Bildekavalkaden fra Styrkeprøven finner du på medlemssidene under bilder)

 Skulle kjøre følgebil for tre tøffe karer som vi kjenner godt. Arnulf, Wolgang, og Vidar.

Starttidspunkt var ved midnatt 00.00 på fredag/lørdag.

Bilen ble pakket, og sykler var klargjort. Gutta ble plukket opp, og kjørt ned til midtbyen. Værmeldingen var forferdelig dårlig, og det holdt stikk. Regn.

På med regntøy, og varmt undertøy, og de dro frem til starten. På slaget midnatt fikk de starte på den turen, som de ennå ikke viste skulle bli en av de verste ang. dårlig vær. Ref. Arnulf.

Jeg satte meg i bilen, og dro etter opp mot Okstadbakkene. Kjørte forbi dem,og det så da ut til at de tok det med godt mot.

I og med at følgebiler ikke får hjelpe rytterne før etter Berkåk,hadde vi bestemt at jeg skulle vente ved Oppdalsporten, slik at jeg kunne få litt søvn.

Kom opp dit, og la meg ned med ullteppe over meg, og P4 på radioen, og sovnet.

Ca. En halv time gikk, og jeg ble vekket av telefonen. Det var Vidar som ville bli plukket opp ved Soknedal. Han hadde problemer med hoften etter ett uhell i Vätter´n-runden helga før. Da bar det nedover igjen, og jeg fant en sliten kar etter avtale. Sykkelen ble satt på taket, og Vidarfikk på seg varme klær.

Så bars det oppover igjen, og vi passerte de andre gutta. Det så virkelig kaldt ut nå.

Neste stopp var Kongsvoll, humøret var bra, men de var bløte. Jeg vred opp Arnulfs sykkelhansker. Tipper at det kom ca. 3 liter vann i fra dem. Etter litt gourmetkost hev de seg igjen på sykkelen, og dro vidre. Nå var Vidar i bedre form og, så snart var vi to som kunne kjøre, og det var bra.

Nedover Guldbrandsdalen lettet det litt, men det var noe motvind. Ved Kvam, ble det pause igjen, med varm kaffe, og mat. Gutta ville ta seg en time på øret, og ble guidet til skolen rett over veien for matstasjonen.

I mellomtiden gikk jeg ove Vidar på byvandring, men det var fort gjort.

Timen gikk, og gutta ble vekket for ei ny økt. Det var i alle fall oppholds, så uthvilte dro i videre nedover mot Tigerstaden. Noe små regnskurer kom, men ikke nok til å ha på seg regntøy igjen. Lillehammer ble passert, og med en halvtimes dupp var de snart mot Gjøvik. Vi som var følgebilsjåfører irriterte oss mer og mer over andre følgebiler som lå bak feltene, og sperret for andre bilister. Heldigvis var politiet der og, så de fikk jaget av gårde campingbilen som laget køen.

Ved Gjøvik ble det nystekt vaffel med syltetøy for oss sjåfører mens vi ventet.

Etter hvert dukket to kjente fjes opp, og de ble snart klare for å kjøre inn i mørket, i og med at det var blitt sent på døgnet. Veien imellom Gjøvik, og Minnesund var mørk, og svingete. Det var veldig mange med mangelfull belysning på sykkelen, samt følgebil som lå bak sine håpefulle. Vi kom oss til matstasjonen, og sov i mens vi ventet. Til ble vi vekket av rytterne våre, og vi gned søvnen ut av øynene. Nå begynte det å bli tungt for oss og.

Med ca. 6 mil igjen kjørte vi av gårde. Vi hadde avtalt at de skulle ringe oss når de kom på toppen ovenfor Olavsgården, men vi tok da etter å ha diskutert litt en stopp til, ved Kløfta, og la oss nedpå igjen.
Etter en god stund våknet jeg igjen, og vekket Vidar. De må ha passert mente jeg, og startet bilen igjen, og dro etter. Vi hadde ikke kjørt lenge før vi fikk telefon om at de var på toppen etter Olavsgården. Da var det bare å trø til for vår del og, for vi var langt bak.

Vi måtte kjøre via Gjelleråsen, og inn til Bjerke travbane for å parkere. Nytt i år. Så var det å finne veien ned til målområdet, og småspringe dit.

Vi kom akkurat ned rett etter de kom i mål, så derfor har vi ikke målfoto av dem.

Men de bildene som vi fikk tatt viste i alle fall to fornøyde karer i mål. Gratulerer!!!!

Tid: 30:32:59

Det veldig få var klar over, var at det var en mann til fra Tursyklistene som startet. Det var Tom Rune Arnsen. Han startet sammen med to kompiser 08:33 fra Trondheim. De hadde ikke tenkt å sykle sammen hele veien, p.g.a. forskjellig form.

Men han kom inn til mål på 22:13:04 Gratulerer til ham og!!!!

Så ble det Aker Brygge som tradisjonen er på søndag, og hjemreise på mandag.

Da satt og Tom Rune på. Med oss hadde vi 6 sykler, pluss masse bløtt tøy. Løpet, og mye annet ble diskutert iherdig på veien hjem.

(Regner med at alle 4 starter neste år igjen)

Are

Flere bilder finner du i bildekarusellen

Go to top
JSN Boot template designed by JoomlaShine.com