Ken Erik raskest av våre på velodromen

Mens Torild Aminda Aglen gjorde rent bord i kvinneklassen feide Ken Erik Knappe rundt Prestmoen velodrom med over 40 km/t i snitt, klokket inn på 1.26.2 på 1000 m og kan dermed atter en gang kalle seg klubbmester. Uten å ha all statistikk for hånden, kan det være personlig rekord, og i alle fall en av de beste tidene som er oppnådd de siste årene.

Tursyklistenes årlige, uhøytidelige banemesterskap onsdag 2.9. er hittil den eneste klubb-sosiale begivenhet av noen betydning i koronatiden. Hyggelig derfor at 10 syklister stilte (samme som i fjor), og ikke minst at Stjørdals Blink - vårt vertskap - også hadde fem på startstreken. Det ble helt klart høstens vakreste eventyr. Vi har aldri hatt så fint og varmt vær på velodromen i september!

En stor takk til leder Asbjørn Andersen i Stjørdal Blink Sykkel som var speaker og tidtaker. Og ikke minst til Helge Støre som organiserte det hele, og sammen med kona Marit Tidemann ordnet effektiv og trivelig servering og holdt orden på håndspriten for oss alle. Den alltid ufeilbarlige grillmester Atle Svea startet først for å komme i gang med maten i god tid. Han tullet som vanlig ikke bort tida på banen og ble bare slått av klubbkamerat Ken Erik hvis vi ser bort fra et par-tre racere i vertsklubben.

Sportslig var det framgang for flere: Milslukerne Egil Grendstad og Lars Idar Solem liker seg nok best når distansen er 15 mil+, men både de, Tor-Erik Ølmheim og Bjørn Tuflåt syklet raskere på banen i år enn i fjor.

Det er bra gjort, for som et smitteverntiltak gikk starten i år uten egen holder som tillater at syklisten kan ha begge bena i pedalene ved start. Alle startet derfor med én fot i bakken og flere plundret litt med pedalene før de fikk opp dampen. Debutant Harry Tiller ble i noen grad offer for eget pedal-stress og vil nok skjerpe seg til neste år for å vise at han kan bedre.

Damene må også skjerpe seg for å gi Torild Aglen kamp om pallplassene. Hun var eneste kvinne i år - alle ære for det! - men det er plass til mange flere av klubbens mange, aktive damer. Noen runder på velodromen er mest av alt bare artig.

Tekst&foto: Tormod

Resultater, satt opp etter startrekkefølge:

Atle Svea

Tursyklistene

M 60-64

1.34.4.

Tor Egil Nilssen

Stjørdals Blink

M 70+

1.34.5

Erik Sæther

"

M 70+

1.44.3

Atle Wahl

"

M 70+

1.58.1

Egil Grendstad

Tursyklistene

M 65-69

1.35.9

Lars Idar Solem

"

M 65-69

1.35.5

Tor-Erik Ølmheim

"

M 65-69

1.42.4

Dagfinn Albertsen

"

M 60-64

1.42.4

Bjørn Tuflåt

"

M 60-64

1.37.6

Geir Petter Aune

"

M 60-64

1.40.0

Olav Sjøli

Stjørdals Blink

M 55-59

1.31.5

Geir Arve Farbu

"

M 55-59

1.25.1

Harry Tiller

Tursyklistene

M 50-54

1.40.2

Ken Erik Knappe

"

M 50-54

1.26.2

Torild Aminda Aglen

"

K 55-59

1.46.9

 

telemark1

Kari ble med som ledsager på turen og vi startet kjøreturen fra Trondheim torsdag kveld 5. juni, ned til Lillehammer, hvor vi overnattet. Ferden gikk videre fredag formiddag via Gjøvik, Roa, Jevnaker, Hokksund, Hof, Hvittingfoss og til Skien. Totalt 65 mil fra Trondheim.

Telemark Tours ble arrangert lørdag 7. juni,  for 37. gang i år og går i regi av Grenland sykkelklubb. Arrangørene kunne notere seg for ny deltakerrekord med 1600 deltagere, hvorav nesten halvparten syklet trimløypa på 58 km fra Bø til Skien. Ganske mange syklet også halvdistansen på 13 mil fra Skien til Drangedal og via Lunde tilbake  til Skien. Et hundretalls syklister la i veg på den lengste distansen, 250 km, via Drangedal, Vrådal, Grova, Drangedal, Lunde og til mål i Skien.

Jeg stilte til start på 25-mila ved Hjellebrygga i Skien lørdag morgen. Sola var gjennom, men havtåke som lå inn over byen gjorde at lufttemperaturen ikke var mer enn 14 grader. Litt tekniske problemer gjorde at starten ble kl.07:04 i stedet for akkurat kl.07. Det er en noe kronglete veg å komme seg ut av Skien, så vi ble ledsaget av en ledsagerbil og en politimotorsykkel opp gjennom noen boligområder og ut forbi Idrettsparken og over Geiteryggen. Feltet lå ganske samlet til vi hadde syklet en mil, men så gikk det flere rykk og feltet sprakk opp. Jeg kom meg med en 10-mannsgruppe bestående av dansker og nordmenn og dette feltet holdt jevn og fin fart og det var bare å bli med fram til første matstasjonen i Drangedal etter 56 km. Det er en krevende trase disse første milene, mange lange og tunge motbakker, det går stort sett opp og ned hele vegen mellom Skien og Drangedal.  Det ble en kort pause her  for å lange inn på litt banan og drikke og her var det også såpass varmt, at overtrekksjakken kunne pakkes i baklomma. Ut fra matstasjonen ble vi en gruppe på 7 mann, som ble redusert til 5 etter et par mil og opp den ganske tøffe stigningen over Vrådalsheia (ca 4 km totalt), ble det splittelse og vi ble en og en over toppen. Derifra er det mye utforkjøring ned til Steane ved innsjøen Nisser. 6 km fra Steane var det matstasjon i Vrådal, etter totalt 109 km og der ble det mange syklister etter hvert. Pausebehovet var ikke likt for alle, så det ble å dra ut alene etter vel 10 min pause. Opp fra Vrådal går det en ganske tøff stigning til Heia, 367 moh, og stuper så 250 høydemeter på 5 km ned til Kviteseidvatnet. De neste milene går i naturskjønne omgivelser langs Kviteseidvatnet og Flåvatnet, hvor kanalbåtene mellom Skien og Dalen går. Etter 13 mils sykling var Fjågesund nådd og herifra går det opp en «monsterbakke» på 5 km, med en snittstigning på 8,1% (stedvis er det mye brattere). Det er ikke et eneste hvilepunkt opp her og den suger krefter som fy !! Fra toppen går det delvis heftig nedover et stykke før det flater ut noen kilometer mot Grova. Her tok jeg igjen en belgier som syklet fra meg opp bakken og vi kom i prat og fant hverandres selskap og fart innover mot matstasjonen i Drangedal igjen. 17 mil var nå unnagjort. Hadde håpet på litt god mat her, men de var gått tom for pålegg, så det ble bare bananer og drikke. Vi dro 3 mann i følge videre, men den ene slapp oss etter bare noen kilometer og det ble belgieren og meg videre. Det er ca 3 mil over til Lunde fra Drangedal og det er en temmelig kupert trase med bakker opp og ned og i tillegg er den siste mila av heller dårlig vegstandard. Fra Lunde er det fin veg videre mot Ulefoss og opp til Fen og her kom det en meget kjærkommen matstasjon etter 22 mil, for her var det godt utvalg i mat og snacks og drikke. Det ble en 20 minutters pause her og mens vi inntok forfriskninger, kom det en gjeng med 8 danske syklister. Vi hang oss på dem videre fra Fen og det gikk veldig greit i ca 2 mil, men så fikk jeg krampe på innsiden av begge lårene og måtte slippe meg bak for å få tøyd ut. Dermed mistet jeg den fine pesen innover, men belgieren var også sliten og roet ned og ventet på meg og med bena ok igjen, så var det bare å kjøre på den siste mila inn til mål i Skien. Sola forsvant undervegs fra Drangedal, men det var fin temperatur og dermed fine sykkelforhold, så termometeret viste 21 grader ved målpassering. Jeg ble klokket inn på sluttid 10:37:33, så det ble en forbedring i tid med 15 min. i forhold til i fjor. Dette var min 8.ende fullførte «Telemark Tours». Tilbake på hotellet ble det en velfortjent dusj og roe ned et par timer før vi tok turen på byen og inntok et bedre måltid.

Returen fra Skien startet vi søndag (1.pinsedag) formiddag og kjørte da nordover til Solbergelva  (utenfor Drammen), hvor det ble et familiebesøk i noen timer, før vi igjen la ut på landevegen via Oslo og nordover via Elverum og Østerdalen og kom hjem en halvtime inn i 2.pinsedag, til skikkelig trøndersk vær med regn og  10 grader.

 

Mvh Tor-Erik
Go to top
JSN Boot template designed by JoomlaShine.com