Ken Erik raskest av våre på velodromen

Mens Torild Aminda Aglen gjorde rent bord i kvinneklassen feide Ken Erik Knappe rundt Prestmoen velodrom med over 40 km/t i snitt, klokket inn på 1.26.2 på 1000 m og kan dermed atter en gang kalle seg klubbmester. Uten å ha all statistikk for hånden, kan det være personlig rekord, og i alle fall en av de beste tidene som er oppnådd de siste årene.

Tursyklistenes årlige, uhøytidelige banemesterskap onsdag 2.9. er hittil den eneste klubb-sosiale begivenhet av noen betydning i koronatiden. Hyggelig derfor at 10 syklister stilte (samme som i fjor), og ikke minst at Stjørdals Blink - vårt vertskap - også hadde fem på startstreken. Det ble helt klart høstens vakreste eventyr. Vi har aldri hatt så fint og varmt vær på velodromen i september!

En stor takk til leder Asbjørn Andersen i Stjørdal Blink Sykkel som var speaker og tidtaker. Og ikke minst til Helge Støre som organiserte det hele, og sammen med kona Marit Tidemann ordnet effektiv og trivelig servering og holdt orden på håndspriten for oss alle. Den alltid ufeilbarlige grillmester Atle Svea startet først for å komme i gang med maten i god tid. Han tullet som vanlig ikke bort tida på banen og ble bare slått av klubbkamerat Ken Erik hvis vi ser bort fra et par-tre racere i vertsklubben.

Sportslig var det framgang for flere: Milslukerne Egil Grendstad og Lars Idar Solem liker seg nok best når distansen er 15 mil+, men både de, Tor-Erik Ølmheim og Bjørn Tuflåt syklet raskere på banen i år enn i fjor.

Det er bra gjort, for som et smitteverntiltak gikk starten i år uten egen holder som tillater at syklisten kan ha begge bena i pedalene ved start. Alle startet derfor med én fot i bakken og flere plundret litt med pedalene før de fikk opp dampen. Debutant Harry Tiller ble i noen grad offer for eget pedal-stress og vil nok skjerpe seg til neste år for å vise at han kan bedre.

Damene må også skjerpe seg for å gi Torild Aglen kamp om pallplassene. Hun var eneste kvinne i år - alle ære for det! - men det er plass til mange flere av klubbens mange, aktive damer. Noen runder på velodromen er mest av alt bare artig.

Tekst&foto: Tormod

Resultater, satt opp etter startrekkefølge:

Atle Svea

Tursyklistene

M 60-64

1.34.4.

Tor Egil Nilssen

Stjørdals Blink

M 70+

1.34.5

Erik Sæther

"

M 70+

1.44.3

Atle Wahl

"

M 70+

1.58.1

Egil Grendstad

Tursyklistene

M 65-69

1.35.9

Lars Idar Solem

"

M 65-69

1.35.5

Tor-Erik Ølmheim

"

M 65-69

1.42.4

Dagfinn Albertsen

"

M 60-64

1.42.4

Bjørn Tuflåt

"

M 60-64

1.37.6

Geir Petter Aune

"

M 60-64

1.40.0

Olav Sjøli

Stjørdals Blink

M 55-59

1.31.5

Geir Arve Farbu

"

M 55-59

1.25.1

Harry Tiller

Tursyklistene

M 50-54

1.40.2

Ken Erik Knappe

"

M 50-54

1.26.2

Torild Aminda Aglen

"

K 55-59

1.46.9

 

Storsjen rundt 001

Enslig svale rundt Storsjön

En kollektiv avmelding til årets Storsjön Runt, gjorde at Tor-Erik stilte alene til start fra Tursyklistene i Östersund lørdag 27.juli.

Det var åtte forhåndspåmeldte til alle de tre distansene som rittet byr på (200, 100 og 50 km), men i tur og orden kom det forfall.
Dette var et av 3 ritt jeg hadde meldt meg på og trent for i vår og sommer og fant ut at da drar jeg alene.

Dro over til Östersund fredag kveld og sjekket inn på Scandic City (vårt «stamhotell» Gamla Teatern var fullbooket). Det var nydelig sommervær med 27 grader i byen om kvelden og et yrende liv i forbindelse med «Storsjöyran», så det var koselig å rusle rundt noen timer og se på livet og høre på musikk som kom fra mange forskjellige arenaer.

Lørdag morgen var det opp klokken 0600. Hotellet kunne ikke by på frokost før kl.07 og det ble for sent, så de hadde ordnet med en frokostpose med youghurt, drikke og noe å bite i, som jeg inntok på rommet. Sjekket ut i sju-tiden og dro til startstedet, hvor det allerede var syklister på plass og det kom stadig nye til. Det var forhåndspåmeldt bare 47 stykker til langløypa på 20 mil, men det var et nydelig vær og det førte til at det ble en god del etteranmeldte.

Starten gikk kl 08:15 og jeg vil anta at det var 70-80 stykker. En ledsagerbil kjørte foran oss til Brunflo og det gikk greit unna i overkant av 30 km/t. Da bilen slapp oss der, gikk det en stor gruppe i brudd og farten ble for stor til at jeg klarte å følge på, så jeg havnet i en trio sammen med to svenske unggutter.

Det var omtrent vindstille, ca 20 grader og sol og det gikk ganske fort sørover og vi passerte Svenstavik (62 km) i sørenden av Storsjön på rett i underkant av 2 timer. I løpet av den neste milen sprakk trioen, en av ungguttene tråkket solid til og dro i fra, den andre sakket akterut, så der ble vi 3 solo-syklister. Det var fine forhold og jeg kom til matstasjonen i Myrviken etter 10 mil og lå fortsatt an til 6 timer. Tok 10 min pause her og å innta kjøttboller, pølse og mos. Det bar så videre nordover til Hallen. Tenkte å sykle forbi, men måtte etterfylle en drikkeflaske og da ble det en liten stopp med kaffe og en kakebit og en prat med en av de gamle damene som har stått der i alle de år. Hun lurte på hvorfor det bare var meg fra Trondheim i år, så Tursyklistene var savnet. Kom opp til Mattmar og E14 etter 14 mil og østover nå så kom det motvind, men i bakken opp fra Mattmar ble jeg tatt igjen av et felt med 4 syklister og la meg i rygg på dem og fikk grei bør til Trångsviken. Der stoppet dessverre de og jeg ble alene igjen og herifra kom det til dels stri motvind som var der helt inn til mål. Varme og vind gjorde at det gikk mye drikke og måtte ta en rask etterfylling av en drikkeflaske i Dvärsätt. Derifra bar det rett inn til mål i Östersund og kunne notere meg for 6 timer og 53 min., min nest raskeste runde.


I mål vanket det som vanlig medalje og premier og på bordet stod det et norsk flagg. De hadde kake på lur til oss nordmenn i år også, men jeg takket høflig nei til å sprette kaken bare for min del og nøyde meg med brødmat og drikke.

En kommunikasjonssvikt innen arrangørene gjorde at sekretariatet ikke hadde fått beskjed om forfallene fra oss, men det var meldt pr mail og han som hadde fått mailen måtte bare erkjenne at han ikke hadde varslet videre. De var glad for at jeg var til stede og at de fikk oppklart hvorfor sju stk ikke hadde hentet ut startnummer og de håpet å se flere fra Tursyklistene på start i 2014. Oppfordringen bringes videre til klubbens medlemmer!


Jeg kjørte fra Östersund vel en time etter målgang og da kom det tordenvær og regn, så det var flaks med været for mitt vedkommende. Det ble et skikkelig lyn- og tordenvær vestover og forbi Åre og opp mot Storlien blafret det godt og regnet øste ned. Tilbake på norsk side og nede i Gudå, var det plutselig slutt på regnet og det var tørre veier og solskinn videre hjem til Trondheim.

Tor-Erik

Go to top
JSN Boot template designed by JoomlaShine.com