Ken Erik raskest av våre på velodromen

Mens Torild Aminda Aglen gjorde rent bord i kvinneklassen feide Ken Erik Knappe rundt Prestmoen velodrom med over 40 km/t i snitt, klokket inn på 1.26.2 på 1000 m og kan dermed atter en gang kalle seg klubbmester. Uten å ha all statistikk for hånden, kan det være personlig rekord, og i alle fall en av de beste tidene som er oppnådd de siste årene.

Tursyklistenes årlige, uhøytidelige banemesterskap onsdag 2.9. er hittil den eneste klubb-sosiale begivenhet av noen betydning i koronatiden. Hyggelig derfor at 10 syklister stilte (samme som i fjor), og ikke minst at Stjørdals Blink - vårt vertskap - også hadde fem på startstreken. Det ble helt klart høstens vakreste eventyr. Vi har aldri hatt så fint og varmt vær på velodromen i september!

En stor takk til leder Asbjørn Andersen i Stjørdal Blink Sykkel som var speaker og tidtaker. Og ikke minst til Helge Støre som organiserte det hele, og sammen med kona Marit Tidemann ordnet effektiv og trivelig servering og holdt orden på håndspriten for oss alle. Den alltid ufeilbarlige grillmester Atle Svea startet først for å komme i gang med maten i god tid. Han tullet som vanlig ikke bort tida på banen og ble bare slått av klubbkamerat Ken Erik hvis vi ser bort fra et par-tre racere i vertsklubben.

Sportslig var det framgang for flere: Milslukerne Egil Grendstad og Lars Idar Solem liker seg nok best når distansen er 15 mil+, men både de, Tor-Erik Ølmheim og Bjørn Tuflåt syklet raskere på banen i år enn i fjor.

Det er bra gjort, for som et smitteverntiltak gikk starten i år uten egen holder som tillater at syklisten kan ha begge bena i pedalene ved start. Alle startet derfor med én fot i bakken og flere plundret litt med pedalene før de fikk opp dampen. Debutant Harry Tiller ble i noen grad offer for eget pedal-stress og vil nok skjerpe seg til neste år for å vise at han kan bedre.

Damene må også skjerpe seg for å gi Torild Aglen kamp om pallplassene. Hun var eneste kvinne i år - alle ære for det! - men det er plass til mange flere av klubbens mange, aktive damer. Noen runder på velodromen er mest av alt bare artig.

Tekst&foto: Tormod

Resultater, satt opp etter startrekkefølge:

Atle Svea

Tursyklistene

M 60-64

1.34.4.

Tor Egil Nilssen

Stjørdals Blink

M 70+

1.34.5

Erik Sæther

"

M 70+

1.44.3

Atle Wahl

"

M 70+

1.58.1

Egil Grendstad

Tursyklistene

M 65-69

1.35.9

Lars Idar Solem

"

M 65-69

1.35.5

Tor-Erik Ølmheim

"

M 65-69

1.42.4

Dagfinn Albertsen

"

M 60-64

1.42.4

Bjørn Tuflåt

"

M 60-64

1.37.6

Geir Petter Aune

"

M 60-64

1.40.0

Olav Sjøli

Stjørdals Blink

M 55-59

1.31.5

Geir Arve Farbu

"

M 55-59

1.25.1

Harry Tiller

Tursyklistene

M 50-54

1.40.2

Ken Erik Knappe

"

M 50-54

1.26.2

Torild Aminda Aglen

"

K 55-59

1.46.9

 

P1020290

Vi tar det gufne først: For noen ble det en utrivelig retur til Værnes med innkjøpte Mallorca-sykler på bagasjetralla i grønn sone. Noen ble stoppet og andre ikke, og uten å gå i detaljer om det, så nevnes det her fordi det klubbledelsen i ettertid har tatt en smule selvkritikk angående informasjon om import av sykler.

 Selv om hver og en er ansvarlig for sitt forhold til tollmyndighetene, burde vi ha gjort klart på forhånd hva reglene er. Kort sagt: Det skal vi gjøre i god tid før neste tur.

Det andre vi prøver å forbedre, er plasseringen av oss på Sea Club Hotel. Vi ble litt for mye spredt i 2012. Derfor har klubben for lengst minnet hotellet på at i 2013 vil vi ha reservert A-fløyen. De har lovet å ta hensyn til det, så får vi se. Vi bør ha en viss tyngde som god kunde, for å si det mildt.

Vi var innpå 90 Mallorca-farere i 2012, ganske bra fordelt på de to ukene med første avgang fra Trondheim tirsdag 1. mai. Det nærmer seg vel smertegrensen selv for en så effektiv reiseorganisator som generalsekretær Innset.

Noen var med oss for første gang, hvilket er ekstra hyggelig. Uten å ha spurt hver enkelt har denne rapportør ikke hørt annet enn at folk også denne gang trivdes godt. Mallorca er og blir en fenomenal sykkel-øy!

Vi økte innskuddet noe til fellespotten for småreparasjoner og la inn en enkel utstyrsforsikring i beløpet. Takket være fornuftig kjøring og få uhell funket det greit. Men vi må alltid huske at reiseforsikring m.v. må den enkelte ordne selv.

Tankstelle

Etter initiativ fra Dagfinn forsøkte vi igjen å ha en informasjonssentral på Sea Club, for å ha et punkt der alle kunne nås. Temmelig analog var den: En papp-plate hvor vi skrev beskjeder med tusj. Vi forsøkte i beste mening med en mild organisering av turene for å sikre at ingen sto uten noen å kjøre sammen med, i godt selskap og med passe fart. Perfekt ble det ikke, og fortsatt gjelder hovedregelen at vi starter kl 0900, og man sykler hvor man vil og med hvem man vil.  Men når vi er så mange, tror i hvert fall jeg på at vi skal fortsette å sette på tavla turforslag til neste dag. Så blir det noe å velge i. Og kanskje en ny opplevelse?

Veteranene er noen luringer i så måte. De kan veiene som ikke står på de grovtegna sykkelkartene. Dem er det mange av, og de er fine å sykle på, og ofte har du inntrykket at ingen turister har satt sine hjul der før deg. Det er en illusjon du kan nyte lenge – og så dukker det opp en kafé. Jeg har vært med Erling & co på noen slike runder, og det mangler ikke på ultratrivelige kilometer. Anbefales.

Dagen etter kan du la være å prøve å henge på Roy Kolstad opp fra Sa Calobra (ikke tilrådelig), og puste stolt og fornøyd på toppen og tenke ”Jeg klarte å kjøre jevnt og rytmisk alle 12 kilometrene opp lia her”. Og der står sannelig Roy og venter på deg!

Et forsøk på å snu litt på flisa og ta en fellesmiddag på et annet sted enn Roma, falt ikke helt heldig ut. På telefon sa sjefen No Problem! da jeg sa hvor mange vi kom til å være. Men jeg ble litt svett på ryggen da det kom én kelner og sa I will be your host tonight eller noe i den retning. Jeg orker ikke tenke på hvor lenge folk måtte vente på maten. Dere skal ha det: Dere tok det med beundringsverdig fatning, stort sett. Det er tydeligvis en lærdom at før man bestiller bord for 40 sultne må det spørres hvor mange kelnere de stiller opp med! Det blir nærmest å undersøke hvilken profittrate restauranten sikter på. Roma har i det minste én servitør til hvert bord.

Tormod Kjensjord
Go to top
JSN Boot template designed by JoomlaShine.com